Utvandring fra
 Røros


  D/S Tasso. Bilde fra Stiftelsen Nordmøre Museum, fotograf ukjent.

Utvandrerdatabase

Rørosfolket var glad i hjemplassen sin, men likevel er det mange som i tidens løp er flyttet ut, ikke bare til andre strøk av Norge, men også til fremmede land og til fjerne verdensdeler. Vi, Slekt og Data Røros, har jobbet med å få registrert alle som reiste fra området. Om vi har fått med oss alle er ikke sikkert. Til Amerika drog den første utvandrerflokken fra Norge av sted i 1825. I de følgende årene var det bare noen ganske få som fulgte etter, men så begynte en regelmessig strøm av emigranter å gli ut fra landet i 1836, og siden den tid har strømmen gått ustanselig, sterkere eller svakere, helt til den stilnet av i 1920-årene da Amerika regulerte innvandringen. Hva var nå årsaken til at folk i store skarer forlot hjemplassen sin og drog langt av sted over havet for å slå seg ned i et fremmed land. Årsakene var nok mange, og en av dem var at folkemengden var økt sterkt i Norge, som i de andre europeiske land, en stor del av folket satt i trange kår, og de svære udyrkede jordviddene i Amerika måtte derfor komme til å øve en veldig tiltrekning på dem. Utvandringen til den nye verden ble som en ventil som åpnet for folkepresset i Norge.


Artiklene

feature 1 Slekt og Data Røros Slekt og Data Røros, er et lokallag av Slekt og Data Sør-Trøndelag. Laget har i dag (2023) vel 30 medlemmer. Det har lenge blitt snakket om å opprette en database over de som reiste til Amerika. Arbeidet startet delvis i 2019. Dette har vært et dugnadsarbeide utført av medlemmene. Fra Rørosdistriktet tror vi det reiste mellom 700 og 800 personer. Vi har brukt kirkebøkene, utvandrerlistene og Rørosboka, for å finne de som reiste. I tillegg har vi registrert foreldrene til de voksne som reiste. Dette for å vise hvor de kom fra i distriktet.

feature 2 De første som reiste De første som reiste I 1850 ble det dannet et aksjeselskap i Trondheim for å ruste ut en gullgraverekspedisjon til California. Rundt om i bygdene i Trøndelag meldte det seg folk som ville være med på ferden. På Røros var det ni mann som tegnet seg, men da det kom til stykket var det bare fire som ble med. Det var Ditlev Andersen Strømme (eller Viken), 33 år gammel, Peder Pedersen Aune, 30 år, Ole Olsen Jamt, 24 år, og Ernst Lorentsen Krogen, 19 år gammel. Disse karene fikk sannelig oppleve eventyr. Med ekspedisjonens skip, fregatten "Sophie", forlot de Trondheim 25. oktober 1850. Det var da 106 utvandrere om bord. Kaptein var T. V. Lesen fra Levanger. Emigrantene hadde slått seg sammen og kjøpt skipet av eiere i Hamburg. Hensikten var å seile til San Francisco, men nådde aldri målet. I julen var skipet utenfor Madeira, og alle spiste julegrøt. 20. januar 1851 nådde de Rio de Janeiro, hvor de skulle få nye forsyninger. Situasjonen ble vanskelig for passasjerene, da kapteinen nektet å fortsette reisen. Han hevdet at skipet ikke var sjødyktig nok til å fortsette, og fikk det inspisert. Resultatet var at skipet ble nektet å forlate havna, og måtte selges. Dette var en katastrofe, med tap av skipet og investert kapital, og førte til et langt oppholdt i Rio. Schrøder & Co., et landselskap i Brasil, ga emigrantene tilbud om å bli kolonister i Brasil. 74 av emigrantene aksepterte tilbudet, og tok land i provinsen Santa Catharina. I 1854 bodde bare en liten del av kolonistene fortsatt i Santa Catharina, Mange av emigrantene var døde av tyfusfeber og dysenteri, og mange hadde forlatt kolonien pga. det usunne været og andre vanskeligheter. De av passasjerene på Sophie som ikke hadde blitt kolonister, hadde enten returnert til Norge, eller klart å komme til California på egen hånd. Og der sto nordmennene uten penger til å komme videre. Fra et landkompani fikk de tilbud om å slå seg ned i Brasil som kolonister, og storparten slo til. Blant disse var tre av rørosingene: Aune, Jamt og Krogen. De kom til provinsen Santa Catharina hvor de bl.a. var med på å drive et teglverk. Men klimaet og livsforholdene passet dem dårlig, og etter to års forløp dro Ole Jamt og Peder Aune videre med skip rundt Sør-Amerika til California, der de arbeidet på gullfeltene. De hadde mange opplevelser og fikk visstnok også et ganske bra utbytte av turen, selv om det ikke ble noen stor rikdom. Disse to karene synes å ha holdt sammen hele tiden, for i 1857 kom de begge tilbake til Røros etter sju års fravær. Det fortelles om Ole Jamt at han i flere år etter at han var kommet hjem sov med en ladd pistol under hodeputen. Han var nok blitt vant til å være på vakt mot røvere. Ole Jamt var bror av Johan Falkbergets mor, Gunhild Johnsdatter. Hun fikk sin forlovelsesring laget av en av de små gullklumpene som Ole hadde med seg fra California. Tredjemann i laget, Ernst Krogen, ble igjen i Brasil i minst fem år, han kom aldri tilbake til Røros og hans videre skjebne er ukjent. Den fjerde av de som dro ut med gullgraverekspedisjonen, Ditlev Strømme, var ikke med til kolonien i Brasil. Han hadde visstnok så mye penger at han kunne komme seg bort fra Rio med det samme. En vet ikke sikkert om han dro videre til California eller om han reiste hjem igjen. Han kom iallfall tilbake til Røros og fortsatte som verksarbeider og gårdbruker på Strømmeseteren i Hitterdalen.

feature 3 Kontakt Slekt og Data Røros, ønsker tilbakemelding fra dere, som bruker databasen. Oppdager du feil eller har nye opplysninger, så ta kontakt: leder_ro@st.slektogdata.no

feature 4 Contact Slekt og Data Røros, would like feedback from you, who use the database. If you discover errors or have new information, please contact: leder_ro@st.slektogdata.no

 
Ta kontakt

email imageHar du spørsmål eller kommentarer til informasjonen på dette nettstedet, ta gjerne kontakt. Vi ser frem til å høre fra deg.